Item List

Accessible Mobile Apps

Through quantitative and qualitative measures, we seek to understand the state of accessibility in deployed mobile applications.

Be-Insight - The Future of Travel

Be-Insight is an ongoing research project with the goal of solving and enabling the facilitation of automated ticketing (Be-In, Be-Out), as well as the opportunity to grow new business models within the public transport industry. The project consists of selected members from the project owner fluxLoop AS, along with the Mobile Tech Lab at Kristiania University College (Høyskolen Kristiania), Ruter AS and Nordland County Council (Nordland Fylkeskommune). The project is supported by the Norwegian Research Council (Forskningsrådet). While the research project revolves around how to use and combine various technologies in order to accurately determine the position of a mobile phone, this will be done in a way that never compromises user privacy. In the future of travel, passengers will enjoy a “ticket free" experience, as well as more reasonable pricing based on an actual number of stops, travel time or travel distance, as opposed to the current pricing structure - which is often perceived as unfair. ‍ Research has shown that a reduction in complexity increases customer satisfaction and increases the number of travellers and trips. Hence, the innovation will lead to more people choosing public transport, which in turn will add sustainability benefits. The research project commenced in March 2020 and will run until July 2022. (Text by fluxLoop)

Forsker på festivaldata fra by:Larm

Forskere og studenter ved Mobile Tech Lab skal forske på innsamlede data fra de ulike foredrag- og konsertarenaene. Denne artikkelen er publisert med tillatelse fra Kristiania.no hvor saken først ble publisert. — Institutt for teknologi har ved flere anledninger tidligere vært involvert i et lignende prosjekt på Roskildefestivalen, men det var først nå det bød seg en mulighet for å gjøre et lignende prosjekt i norsk regi. Det lokale prosjektet med by:Larm er inspirert av, og bygger videre på, erfaringene våre fra Danmark, sier professor Tor-Morten Grønli. Han leder Mobile Tech Lab ved Institutt for teknologi ved Høyskolen Kristiania. Det ble gjennom festivalen samlet inn aktivitetsdata fra by:Larm-appen, samt lokasjonsdata fra den samme appen og fra sensorer på de ulike arenaene. Målet er å analysere bevegelsesmønstre, trender og brukeraktivitet slik at by:Larm og andre eventarrangører kan skaffe seg best mulig innsikt i hvordan skape en enda bedre tilrettelagt festivalopplevelse. Les også: Dette er våre teknologi-studier. Grønli presiserer at dette ikke handler om overvåkning av enkeltpersoner, men basert på grupperte data finne ut hvor det var «sild i tønne» eller hvor det var godt med plass. Sensorene fulgte med både dag og kveld, og her kan det nå leses ut adferdsmønster. For hvordan flyttet folk seg rundt mellom arrangementssteder? Målet er med forskningsdata å bekrefte eksisterende viten og i tillegg skape en mer tilrettelagt konsertopplevelse, noe som gir verdi både for byen, innbyggerne og næringslivet. Senere i sommer håper de å gjøre en lignende jobb sammen med Øyafestivalen. Forskning på tilrettelagte opplevelser, mobile teknologi og tingenes internett blir stadig mer utbredt, forteller Grønli. Slik forskning er ikke bare nyttig med tanke på festivaler, men messer, bransjetreff og idrettsarrangement kan også dra nytte av dette. Samarbeidet kom i stand via høyskolens bransjenettverk. Prosjekteier er Arena Oslo – The Smart Event City sammen med høyskolen og by:Larm app-leverandørene Fluxloop og Greencopper. Eier av arrangementet, og dermed alle arrangementsdata, er by:Larm og sammen med forskerne på Mobile Tech Lab skal de nå stille de riktige spørsmålene til dataene for å lære til neste gjennomføring. Mobile Tech Lab skal studere flere aspekter ved brukeradferden. Via appen vil de gjennom likes få innsikt i hvilke artister som var gjeve, flyten av folk og populær aktivitet. Det skal også visualiseres SoMe-data innhentet fra Twitter og Instagram, og når alt dette kobles sammen er målet å se mønstre. Videre undersøkelse av disse vil skaffe innsikt for festivaldeltagere, eventarrangører og sponsorer og bruk av data science skaper rike muligheter for å gi nye opplevelser når man studerer big data. I etterkant av prosjektet vil forskerne publisere funnene i akademiske konferanser og tidsskrifter og sammen med by:Larm og Arena Oslo dele viten med offentligheten. Hvem vet hvordan dette kan være med å forme din neste konsertopplevelse?

Forsket på sosiale medier i 10 år: Det har endret intimsonen vår

Den amerikanske professoren Scott Robertson har forsket på sosiale medier i 10 år. Han har vært vitne til en stor endring. Det som skulle åpne for offentlig diskusjon, blir stadig mer brukt til personlig eksponering. Nylig besøkte han Høyskolen Kristiania for å snakke om teknologi brukt til godt og vondt. Denne artikkelen er publisert med tillatelse fra Kristiania.no hvor saken først ble publisert. En ny offentlighet Det er et nytt fenomen å kunne leve av å dele privatlivet sitt på internett. Det som før var forbeholdt dine nærmeste, er nå potensielt innhold til sosiale medier. Vårt begrep om hva som er privat og offentlig har forandret seg, forklarer Scott Robertson. Hva vi er villige til å dele med andre, har endret seg mange ganger gjennom tiden. Dette endres igjen med sosiale medier. Professoren påpeker at dette ikke nødvendigvis betyr at vi er mer åpne enn før. Ting vi synes er private i dag, kan tidligere ha vært mer åpent for offentligheten. — Folk pleide å ha åpne hjem der du kunne komme og gå som du ville. Nå er hjemmene våre mer private og lukkede. Alle låser dørene, og hjemmebesøk er avtalt på forhånd. Kanskje har sosiale medier erstattet hjemmet som et sosialt samlingspunkt? Robertson forklarer at unge bruker sosiale medier på en mer personlig måte enn eldre. Dette kan være positivt, poengterer han. Ikke negativ til generasjon Z Robertson mener sosiale medier vil endre samfunnet, men ikke nødvendigvis på en skadelig måte. Unge mennesker bruker teknologi og sosiale medier annerledes enn eldre generasjoner. — Unge er mindre skeptiske til å dele på internett. De bruker sosiale medier i større grad til å uttrykke hvem de virkelig er. Dette kan være en god ting. Ønsker du å være med på å forme fremtidens teknologi? Vi har flere studier innen teknologi og IT. Det skrives mye om negative sider ved sosiale medier og skjermtid. Robertson mener bekymringene i stor grad er unødvendige. Han understreker at det viktige er hvordan du bruker sosiale medier, ikke hvor mye tid du bruker der. — Folk hadde de samme bekymringene for min generasjon. Foreldre klagde over barna som så på TV og var redd vi skulle få firkantede øyne. Likevel har vi kommet hele ut av det. Jeg tror det blir det samme med sosiale medier. En høyteknologisk fremtid Tor-Morten Grønli er professor ved Høyskolen Kristianias Institutt for teknologi. Han leder også forskningslaben MOTEL (The Mobile Tech Lab) ved Høyskolen Kristiania. Han mener sosiale medier vil være en viktig datakilde til utvikling av software. Det menneskelige aspektet vil være viktig i utviklingen av fremtidens teknologi. — Appene vi bruker skal løse problemer og tilfredsstille behov. Brukeropplevelsen av det som lages er derfor viktig. Løsningene skal være lette å like og lette å bruke. Grønli forteller at Høyskolen Kristianias studenter kan lære å lage slike brukervennlige løsninger på best mulig måte. Videre forklarer han at sosiale medier kan være viktig for å få til dette.

Lager fremtidens smarthus

Denne artikkelen er publisert med tillatelse fra Kristiania.no hvor saken først ble publisert. Hvordan vil fremtidens smarthus se ut? Og hvordan vil de fungere? Disse spørsmålene fikk Høyskolen Kristianias masterstudenter i Applied Computer Science og Human-Computer Interaction bryne seg på. Med seg fikk de en kasse med Lego, nok til å kunne bygge et hus med tre etasjer. — Lego er helt glimrende. Du kan både leke og bruke et reelt hus som case, sier Tor-Morten Grønli, professor ved institutt for teknologi. Rett opp den første og største trappen på Campus Fjerdingen har studentene installert seg. Ved fire bord har fire grupper stilt seg opp med Legoen sin, på jakt etter fremtidens smartteknologi. Teknologien baserer seg på «the internet of things», mens annet baserer seg på «big data». Enklere hjem — Vi har forskjellige sensorer som vi kobler til to mini-kontrollere. Disse går videre til en app hvor vi kan kontrollere og sjekke status på huset, sier Martine Arctander. Hun er student ved Master of Applied Computer Science, og viser oss mer enn gjerne hvordan den øverste etasjen på huset fungerer. Her har studentene blant annet installert en varmesøker og luftmåler som reagerer hvis temperaturen i huset stiger. Gjør den det, så får du en melding på telefonen om at noe kan være galt. — Slike ting gjør hverdagen vår enklere og mer forutsigbar. Akkurat slik smarthus skal være. Arctander tar en lighter og tenner den rett over huset. En lampe lyser, og på telefonen står det «FIRE-ALARM». Når hun åpner verandadøren dukker det opp en ny melding på telefonen. Er det et mulig innbrudd? — Oppgaven var å leke litt med og tenke: «Hva er det vi trenger»? Og «hva vil gjøre hverdagen vår enklere»? Mer tid til gaming På bordet ved siden av finner vi Daniel Steen-Brungot. Han er også student ved Master of Applied Computer Science, og har fått ansvaret for underetasjen og kjøkkenet. — Vi prøver å bruke alt vi kan få ut av sensordataene og tilstandene i huset. Mindre jeg må gjøre av oppvask og husarbeid, desto mer tid kan jeg bruke på det jeg vil, som for eksempel å game, hehe. Steen-Brungot viser mer enn gjerne frem dataprogrammet som samler inn all dataen. Målet er ikke bare at sensorene skal virke som de skal, sensorene skal også lære av sine feil og hvilke vaner huseieren har. Putter du en kylling i ovnen behøver du ikke å fortelle telefonen din at du har en kylling i ovnen. — Et smarthus skal vite av seg selv og spørre deg: «Hvor godt stekt vil du ha kyllingen din»? Del av eksamen Selv om oppgaven kan virke som litt mye lek, så er det også alvor tilstede, forteller professor Tor-Morten Grønli. — Dette brukes som en del av innleveringsoppgaven til studentene. En del av eksamensoppgaven er å skrive om erfaringen av å ha implementert et smarthus. Disse studentene lager fremtiden du og jeg skal leve i, sies det. Og det er ikke tilfeldig at man har valgt å gjøre én ukes intenst arbeid til skue for alle. — Vi prøver også å spre litt teknologikompetanse til resten av Høyskolen Kristiania.

Master Theses 2019

Bettina Tilrem My master thesis is about lean thinking and hypothesis-driven development, focused around the trends and practices in the Norwegian industry. Lean focuses on waste-reduction, efficiency and flow, while hypothesis-driven development is a tool to build, test and learn early and constantly to improve based on data from live tests in the market. I will review and challenge the role of the IT consultants in a possible shift towards efficiency and sustainability when it comes to how IT projects are procured, run, funded and managed. I will interview individuals with some experience with hypothesis-driven development and assess the maturity in the use of this method in Norway through a survey. Linn Caroline Gjestad Næss In my master thesis I am looking into privacy and access control within health records, and the project is a smaller piece of the eHealth directorate’s “one citizen - one record”. The purpose is mainly about centralizing the patient as well as getting control over all health data and making it more accessible for both the patient and the health care professional. Today our health data is stored in many different silos which many people have limited overview over. With more open e-health records there are multiple challenges regarding privacy and access management which I will look deeper into by interviewing people within the health sector and privacy experts. Charlotte Latini and Henriette Veiby The average person says he or she is concerned about privacy on social media. However, their behaviour often tell something else. In our master thesis we want to study this phenomenon called the privacy paradox. Especially, we want to understand what users actually know about privacy issues and what they actually do to protect themselves on social media. Anne Staaby Digitalization, automation of work and software robots are said to be essential parameters for how service organizations stay competitive for the future. Automation of work and software robots are often most relevant for trivial work tasks. On one hand, there has been a general fear that this development reduces job possibilities, on the other hand, employees are increasingly prioritizing jobs with meaningful work experiences. In my master thesis project, I am investigating if the introduction of software robots, such as Robotic Process Automation, is leading to more meaningful work experiences. Christian Fredrik Broch and Sean Michael Peters Tønnesen RQ: To what degree can health monitoring technology facilitate for elderly to live longer and safer at home, instead of moving to health institutions? The topic of interest for our master thesis is to investigate the possibilities for elderly individuals to live longer and safer in their own homes supported by IoT-technology, more specifically health monitoring technology, instead of being institutionalized. We want to investigate this topic form the elderly users perspectives, in regards to how they think and feel about having sensor technology monitoring their health in their own homes in relation to security and trust. Further, we hope to get insight from our connection to the industry on what challenges needs to be solved before implementing this type of technology in Norway and why it hasn’t been done yet. Interested in writing your thesis with us at the Mobile Technology Lab? Contact us! Photo by Helloquence on Unsplash

PHEAD: Public Health and Electronically Assessed Data

The PHEAD (Public Health and Electronically Assessed Data) project is an interdisciplinary research project at Kristiania University College with participants from Department of Technology and Department og Health Sciences with the overall goal of improving public health. The project focus on measuring and mapping health data through wearables and show case how this can contribute towards diagnosis, predictive care, giving life-extending advice and in general improve public health. By combining  social media insights, with data analysis of big data through the use of machine learning algorithms, PHEAD seeks to provide new multidisciplinary insight into patients' data shadows. Read more about the PHEAD project and its software architecture in our open access paper Unveiling the Data Shadow: A Scalable Software Architecture for Public Health and Electronically Assessed Data

Svalbard: Reporting from the NIK conference

In September 2018, the Norwegian Informatics Conference (NIK) was held at Svalbard as part of the Norwegian ICT Conference umbrella conference. From us, Prof. Tor-Morten Grønli represented the lab through presentations on cross-platform mobile development and a survey paper reflecting on the 30 years of NIK.

Tokyo: Reporting from the MEDES conference

Professor Tor-Morten Grønli from the Mobile Technology Lab presented at the 10th MEDES (International Conference on Management of Digital EcoSystems) conference in Tokyo this September.